Caballos

Vi hadde egentlig tenkt å dra på en av de store gårdene rundt Buenos Aires som tar imot gjester. Såkalte Estancias. Hvor man kan ri på hester, se på kvegdrifta og være med på en asado (BBQ). Men vi hadde ikke så mye hell med å få kontakt med de estanciaene som så bra ut, en var tilogmed stengt. I siste liten fant Emelie noen som drev med hesteriding bare 30 minutter unna Buenos Aires. Det var jo egentlig å ri på hester som var greia så da gjorde det ikke så mye at det ikke ble noen estancia på oss.

Etter en grundig leksjon i hvordan seremonien og ritualene er prøver Emelie ut en kopp med Maté. Argentinsk te som drikkes gjennom et sugerør.

Emelie har kommet seg opp på hesten for å demonstere kunnskapene for guiden Adrian.

Vi imponerte nok ikke veldig for hestepasseren Sergio tok en del runder med hestene, sannsynligvis for å slite dem ut så de ble roligere til vi skulle ta over.

Emelie er strålende fornøyd med å ha fått på seg hjelmhatten sin.

Ekte ryttere står i salen.

Vi ridde i en enorm park hvor det fløy små hauker rundt hodene våre og det var masse plass å boltre seg på.

Fødte hestefolk!

Adrian, vår mentor og guide.

Museo Fortabat

Museo Fortabat ble bygd i 2008 og er tegnet av Rafael Viñoly som er fra Urugay. Betalt av Maria Amalia Lacroze de Fortabat som morsomt nok er styremedlem og hovedaksjonær i Argentinas største betongleverandør. Museet er bygd for å huse kunst fra hennes samling.

Taket er motorisert og lamellene justerer seg automatisk etter sollyset og står helt åpen om natta så man kan se kunst og stjerner samtidig!

Puerto Madero redux

Tok en ny tur innom Puerto Madero for å se på Museo Fortabat, som vi kan se i bakgrunnen av det første bildet. Men det fortjener en egen post som kommer senere. Imens kan vi konstantere at manuell arbeidskraft er greia i Argentina, i tillegg til rødmalt moderne kunst.

Over til venstre er IBM-bygget med en ganske slående form, begynner nesten å lure på om den skal bekke snart. Over til høyre holder Sun microsystems til. Havna ser ut til å være IT-strøket.

Vi er ganske enige om hvordan man fornyer havneområder i Norge og Argentina, Behold kranene og gamle mursteinsvarehus og hiv opp moderne bygg i glass der det er plass.

El Caminito

El Caminito er Buenos Aires desidert største turistattraksjon. Gata ligger i La Boca som er det byens kanskje dårligste strøk og fra gammelt var det også arbeiderstrøket. Husene her er bygget i bølgeblikk og malt i alle regnbuens farger, visstnok fordi de som bodde her ikke hadde råd til maling og kjøpte restene av pigment som de forskjellige selgerne hadde og etterhvert ble det tradisjon. Dette er også området Maradona kommer fra og fotballlaget hans Boca juniors. Her føler du deg som den største turisten av dem alle, det er tangodansere som kan posere med deg på bilder og folk utkledd som maradona og malte plakater med hull til ansiktet og selgere og gatemusikanter over alt.

En Argentina-blogg premiere: Video!

Tangodansere fra plassen vi spiste lunsj på.

Palermo

Palermo er en rimelig stor bydel nord for der vi bor, det var hit de rike flyttet fra sentrum når det begynte å spre seg sykdommer og elendighet der. Bydelen består derfor av store flotte hus og store hager og parker i mellom. Det er også big bussiness å være hundelufter i Buenos Aires og Palermo er en "Dogwalkers paradise" så man ser små flokker av firbente på hvert hjørne omtrent.

Denne blomsten er mekanisk og åpner seg om morgenen og lukker seg om kvelden. Regner med det er derfor den har fått en egen park med høye gjerder rundt og vakter ved inngangen, mekanikk er nok dyrt ...

Montevideo

Vi var på helgetur til hovedstaden i Urugay som ligger rett over bukta for Buenos Aires. Ca 3 timer unna, enten med ferje, eller hurtigbåt og buss. Vi hadde egentlig planlagt å ta direkteferja dit, men når vi kom på ferjeterminalen i det vi tenkte var god tid ble vi møtt av horder av mennesker og kø og kaos. Det tok 10 minutter bare å finne billettluka, så var det egen luke for å betale, check-in, sikkerhetssjekk, og grensekontroll, så vi rakk ikke direktebåten vi hadde tenkt å ta. Men vi fikk plass på en hurtigbåt til Colonia som gikk en halvtime senere, så gikk det buss derfra til Montevideo.

Uruguay er ikke veldig ulikt Argentina, den største forskjellen var klimaet. Montevideo ligger på kysten og nyter godt av en frisk havbris som vi satte veldig pris på :) De har også noen fine badestrender som vi såklart stakk innom.

Emelie poserer pent for fotografen på Plaza Independencia hvor hotellet vårt lå.

Denne har jeg ikke helt forstått enda.

Utsikt fra restauranten i 25. etasje på hotellet vårt.

 

Vi tok en slik ferje tilbake til Buenos Aires, vi klarte å komme oss på direktebåten denne gangen. I det vi skulle gå av oppdaget jeg plutselit en "livredningsvest" under stolen. Og da sto det det på den også. Når vi etterpå fant klistremerket på bildet under så var det jo ikke så rart. Nå vet vi hvor danskebåten drar når den blir bytta ut.